Krav iht. REN teknisk forskrift 1997:
§ 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann

1. Generelle krav
Teknisk forskrift stiller krav til slokkeutstyr som skal kunne benyttes av folk i byggverket for å slokke en brann i en tidlig fase, før og uavhengig av brannvesenets innsats.
Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før det utvikler seg til en større brann. Utstyr kan være brannslange eller håndslokkeapparat plassert lett synlig på tilgjengelig sted.

2. Brannslokkeutstyr
Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat, må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. Bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig mengde vann, må bygningen ha håndslokkeapparater. Bygninger i risikoklasse 1, 2 og 4 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom.
Behovet tilfredsstilles med praktiske løsninger innenfor hver brannseksjon. For at brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Antall og plassering må være slik at alle rom i bygning dekkes på tilfredsstillende måte.
Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av bygget. Brannslangeskap må derfor ikke plasseres i trapperom,
Håndslokkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser og det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende).

Hvilket slokkemiddel skal man velge?
Generelt kan man si at valget av slokkemiddel i stor grad bestemmes ut ifra virksomheten som utføres på stedet, eller ut i fra hvilke type branner som kan oppstå. En kombinasjon av flere typer håndslokkere kan være aktuelt.

Dersom man tar hensyn til de forskjellige slokkemiddlenes egenskaper og at personalet er kjent med disse samt håndslokkerens virkemåte, vil man kunne sikre en rask og effektiv bekjempelse av branntilløp.

Kort forklart: Korrekt slokkemiddel på rett sted!

Alle apparater er godkjent for bruk mot en eller flere brannklasser. Brannklassene er angitt med bokstavene A/B/C/D/F på håndslokkeren`s frontetikett.

	Angir at håndslokkeren egner seg mot branner i faste organiske materialer så som treverk, papir, tekstiler og lignende.
	Angir at håndslokkeren egner seg for bruk mot væskebranner så som bensin, olje, lakk, maling og lignende.
	Angir at håndslokkeren egner seg mot gass branner så som propan, metan og butan gasser.
	Angis at håndslokkeren egner seg mot brann i metaller. D klassen branner omfattes ikke av EN 3 standarden.
	Angis at håndslokkeren egner seg mot brann i frityr med vegetabilsk olje. Dette er den nyeste brannklassen.

SLOKKINGSKAPASITETEN - EN FORKLARING

Alle brannslukkningsapparater som er godkjent iht NS-EN3 er merket med en bokstav og tallkode. Denne koden betyr hva slags og hvor mye brannapparatet kan slukke.

Eksempel: 43A/233B C og med tilleggsinformasjon "Kan slukke brann i elektrisk anlegg opptil 1000V".

Tidligere ble bokstavene A B E benyttet, E – anga den gangen at håndslokkeren egnet seg for bruk mot branner i elektriske anlegg inntil 1000 Volt. Ordningen ble imidlertid avskaffet etter at standarden EN3 ble innført i årene 1997/98. I dag angis egnethet for bruk mot elektriske anlegg med varseltekst på håndslokkerens frontetikett.

Brannklassene angis på håndslokkerens frontetikett med standardiserte piktogrammer. Vannslokkere vil ha klasse A, skumslokkere klasse AB, pulverslokkere klasse ABC eller BC, CO 2 -slokkere klasse B, spesialslokkere mot brann i matoljer klasse AF. 

Håndslokkere kan være godkjent med en eller flere brannklasser avhengig av type slokkemiddel som benyttes.

Alle håndslokkere, unntatt vannbaserte, er funksjonsdyktige mellom - 30 °C og + 60 °C. Vannbaserte slokkere skal være merket med apparatets aktuelle funksjonstemperaturer.

Effektklasse
I tillegg til brannklassen skal alle apparater angis med en effektivitetsklasse. Effektivitetsklassen angis separat for A branner, B branner og C branner. Effektivitetsklassen er angitt på håndslokkerens frontetikett med for eks: 34A/183B/C.

Slokkeklasse A
For å utføre en testbrannklasse A, er en spesielt forberedt
trestabel av furu brukt. Høyden på haugen er 560 mm og lengden på hvert trestykke er 500 mm.

Antall trestokker avhenger slokkeklassen som ønskes å bli oppnådd på brannslukningsapparatet;
f.eks. 27A betyr at trestablen bør bestå av 27 trestokker (2,7 m lengde).

En håndslokkers effektivitetsklasse avgjøres i tester der man prøver ut hvor store bål slokkeren er i stand å slokke. Dess større bål - dess høyere brannklasse oppnår håndslokkeren. Ved prøving etter NS-EN 3 kan det velges mellom åtte normerte prøvebål av tre, dvs. åtte effektivitetsklasser innenfor Klasse A, henholdsvis 5A, 8A, 13A, 21A, 27A, 34A, 43A og 55A.


Slokkeklasse B
For å utføre en testbrann B, blir en spesiell sylindrisk beholder fylt med 1/3 vann og 2/3 brensel (heptan).
Mengden drivstoff tilsvarer den oppnåelige slokkeklassen, f.eks. vurderingen 144B betyr at en brannslukker
kan sette ut en brann på 144 liter drivstoff.



Det kan velges mellom ni normerte prøvebål med vann/brensel, dvs. ni effektivitetsklasser innenfor Klasse B, henholdsvis 21B, 34B, 55B, 70B, 89B, 113B, 144B, 183B og 233B.



Tidligere opererte man i Norge med tre effektivitetsklasser, I, II og III, hvorav I var den laveste.

I Standarden EN3 står det beskrevet hvordan bålene skal se ut/bygges, samt beskrivelse av andre forhold rundt slokketesten.

Standarden EN3 beskriver to forskjellige bål, ett for A branner og et for B branner. Når det angår C branner så kreves det ikke slokketest.

Kort summert betyr dette: En håndslokker med effektivitetsklasse 34A 183B C kan i følge EN3 slokke et bål på 3,4 meter, en væskebrann med 183 liter brennbar væske/vann. Samt benyttes mot gassbranner.