Røykvarslere som introduseres for det norske markedet skal etter 1. august være i samsvar
med en europeisk produktstandard. Den norske godkjenningsordningen for røykvarslere er
opphevet.

Røykvarslere som er godkjent etter den tidligere norske ordningen kan fortsatt omsettes
i henhold til den enkelte røykvarslers godkjenningsperiode. Denne ordningen gjelder fram til
2013. Forretningene har ansvar for at røykvarslerne de selger, er produsert i henhold til
regelverket.

Forbrukerne kan ved kjøp av nye røykvarslere kontrollere dette slik:

		Dersom røykvarsleren er CE-merket med henvisning til NS-EN 14604, er den europeiske standarden fulgt.
		Dersom produktet ikke er CE-merket, kan man be forretningene dokumentere at den europeiske standarden er fulgt.
		Røykvarslere som er godkjent av den tidligere norske ordningen, skal være merket med ”DSB 235” pluss et tre- eller firesifret nummer.

(14.02.08)
HALVPARTEN AV OMKOMNE I BOLIGBRANNER MANGLET RØYKVARSLER

Kun 48 prosent av omkomne i boligbranner de siste fem årene hadde røykvarsler montert i boligen. 1. desember er Røykvarslerens dag med tid for bytte av batteri og testing. Røykvarslerens dag markerer også starten på kampanjen Aksjon boligbrann.


(fotobyline: Blenderbuss)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk brannvernforening og Gjensidige står bak Aksjon boligbrann. Brann-/feiervesenet og det lokale elektrisitetstilsynet over hele landet står for den praktiske gjennomføringen.

Landsgjennomsnittet viser at 90 prosent av befolkningen har røykvarslere som fungerer, mens kun 48 prosent av de omkomne i boliger de siste fem år hadde røykvarsler montert i boligen.

- Dette er urovekkende høye tall. Hadde disse boligene vært utstyrt med røykvarslere, ville trolig flere liv vært spart. Røykvarslere redder minst 10-20 liv hvert år i Norge, sier avdelingsdirektør Tor Suhrke i DSB.

60 prosent av alle omkomne i boligbranner de ti siste årene har omkommet i eneboliger, 34 prosent i blokk/leilighet og 6 prosent i rekkehus.

Selv om det er en negativ utvikling i dødsbrannstatistikken de tre siste årene, så har det vært en markant nedgang i antall branner og antall omkomne ved boligbranner i desember, som er den verste brannmåneden.

- Vi tror at Aksjon boligbrann har bidratt til denne positive trenden, sier Suhrke. Etter fire år med Aksjon boligbrann er antall omkomne i boligbranner i perioden 23. desember til 31. desember halvert - fra 23 til 12 - i forhold til de siste fire årene før aksjonen. Antall branner i samme periode er redusert med over 30 prosent.

I perioden 4.-6. desember får 40 000 husstander besøk av representanter fra brann-/feiervesenet og DLE. Det gis tilbud om en gratis og uforpliktende sjekk av brann- og elsikkerheten i boligen. Årets kampanje er den femte i rekken. Frem til nå har nærmere 120 000 boliger over hele landet fått besøk. Kampanjemateriellet sendes også ut til bedrifter, boligbyggelag og offentlige institusjoner.

Last ned Fakta om røykvarslere (.pdf)

(08.07.07)
HVORDAN VIRKER EGENTLIG EN BRANNSLOKKER?

(08.07.07)
BOLIGSPRINKLING



Boligsprinkling blir mer og mer vanlig i dag. Et komplett anlegg ligger fra
ca. Kr. 25.000,-. Ta kontakt om du ønsker pris.

190 skoler i Norge har opplevd påsatt brann i løpet av det siste året. Det viser en undersøkelse Norsk brannvernforening og Vesta Forsikring har utført blant 63 prosent av landets vel 3 500 skoler.

I den offisielle brannstatistikken, som er basert på innrapportering fra brannvesen og politi, er det de siste fem årene i gjennomsnitt registrert 61 skolebranner hvert år. Av disse er cirka en tredel rapportert som påsatt. Undersøkelsen til Norsk brannvernforening og Vesta bekrefter dermed at det er store mørketall for påsatte skolebranner.

- Det er små marginer som skiller mellom et lite branntilløp og en storbrann der hele skolen brenner ned. Ofte er det bare tilfeldigheter og heldige omstendigheter som gjør at de fleste branntilløpene enten slokker av seg selv, eller blir oppdaget og slokket så tidlig at de ikke gjør store skader, sier administrerende direktør Kjerstin Fyllingen i Vesta Forsikring.

Urovekkende holdning
Undersøkelsen viser at det på skoler som har opplevd ildspåsettelser er større frykt og større oppmerksomhet rundt problemet enn på andre skoler. Skoler som ikke har hatt tilfeller av påsatt brann har i mindre grad enn andre kartlagt risikoen og gjennomført forebyggende tiltak.

- Skolene er generelt flinke til å øve på å evakuere skolebygg ved brann. Alle skoler bør imidlertid også ha fokus på hvordan branner kan oppstå. De må kartlegge brannrisikoen og iverksette forebyggende tiltak. Ofte er det snakk om enkle grep. Det er urovekkende at skoleansatte som ikke har opplevd påsatt brann, synes å ha en "dette skjer ikke oss"-holdning, sier Kalheim og Fyllingen.

Verst ved større skoler
Undersøkelsen til Norsk brannvernforening og Vesta viser at større skoler med mange elever er vesentlig mer utsatt for ildspåsettelser enn mindre skoler. Mens hele 26 prosent av skoler med over 300 elever hadde påsatte branner i løpet av de siste tre årene, var det bare fire prosent av skoler med under 50 elever som hadde opplevd det samme.

Skoler i byer og tettbygde strøk er også noe mer utsatt enn skoler i mindre folkerike områder. Oslo, Vest-Agder, Vestfold, Østfold og Rogaland er fylkene der størst andel av skolene har opplevd påsatt brann. Finnmark, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Oppland er i motsatt ende av skalaen.

Flest branner starter utendørs
I følge undersøkelsen startet 36 prosent av de påsatte brannene i søppelkasser og avfallscontainere utendørs. I 24 prosent av tilfellene ble brannen påtent i brennbart materiale ved yttervegg eller inngang. Mange branner kunne dermed vært unngått dersom disse områdene var bedre sikret.

Forebyggende tiltak:

• Søppeldunker og avfallscontainere bør sikres med
lås og plasseres i trygg avstand fra skolebygget.

• Bygningsmaterialer og annet brennbart materiale
må ikke lagres inntil yttervegger eller ved innganger.

• Elevene bør involveres i skolens helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid, slik at de føler større grad av ansvar
for brannsikkerheten på skolen.

• Skolen bør følge opp konkrete hendelser og miljøer
som antas å stå bak ildspåsettelsene, gjerne i samarbeid
med politi og barnevern.

Fylkesvis oversikt - andel skoler som har opplevd påsatt
brann i løpet av de tre siste årene:

Oslo 33,0 %
Vest-Agder 28,1 %
Vestfold 24,7 %
Østfold 23,3 %
Rogaland 22,6 %
Akershus 18,4 %
Sør-Trøndelag 17,5 %
Nord-Trøndelag 15,8 %
Hordaland 15,4 %
Buskerud 14,4 %
Aust-Agder 13,2 %
Møre og Romsdal 12,5 %
Troms 12,4 %
Telemark 12,3 %
Finnmark 9,2 %
Hedmark 8,4 %
Nordland 8,1 %
Sogn og Fjordane 7,6 %
Oppland 4,3 %

- Arbeidet med å sikre disse områdene mot brann er vanskelig og utfordrende. De aller fleste av disse unike miljøene ble bygget i tider da lover og regler var annerledes enn i dag.
Derfor har også brannsikringen vært meget varierende og av særdeles vekslende kvalitet,
sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Mot dagens krav til brannsikkerhet stiller disse verneverdige miljøene dårlig. Oppstår det
en brann i et slikt område, er faren for spredning til andre bygninger meget stor.
En slik stor områdebrann vil være meget ødeleggende og uerstattelige kulturminner vil
kunne bli flammenes bytte.

Bybrannveilederen informerer om hvordan brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse kan gjøres i praksis. Målgruppen er eiere og brukere av bygninger, kommuner, brannvesen, kulturminnemyndigheter, branntekniske rådgivere og andre som deltar i sikringsarbeid.

Veilederen inneholder oversikt over lover og regler som nå gjelder. Den forklarer hvorfor brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse er en spesiell utfordring, og gir råd for
den praktiske gjennomføringen av brannsikringen.

Veilederen er laget av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) etter oppdrag
fra Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Last ned Veileder - Bybrannsikring

Vedovnens overflate må ikke bli så varm at den antenner bygningsdeler og annet brennbart materiale i nærheten. Dersom treverk nær ildstedet er misfarget, er det et tegn på at temperaturen er for høy. Fyring med tørr ved gir størst varmeutbytte, og gir samtidig lite
sot i ildsted og skorstein. Ikke bruk bensin, parafin eller andre brannfarlige væsker til opptenning. Tenn opp med papir og opptenningsved, eller bruk opptenningsbriketter.

Det blir lite varme og mye forurensing når ovnen fylles med store mengder ved og det
fyres med trekkventilene mest mulig gjenskrudd. Slik rundfyring danner beksot som kan
føre til pipebrann. Oppdager du sotbrann, steng straks alle ovnsventiler og luker som fører
til skorsteinen. Vær spesielt oppmerksom på peisspjeld. Vær oppmerksom på eventuell røykutvikling ved etasjeskiller og andre steder der treverk og annet brennbart materiale kommer inn til skorsteinen.

Fyring krever luft. Pass derfor på at luftventiler i vegger og vinduer er åpne. Hvis det lett kommer røyk inn i rommet mens du fyrer, forsøk å åpne et vindu. Forsvinner røyken, er det
et tegn på at det kan være for få ventiler i boligen/hytta, og at flere bør settes inn.

Til slutt minner vi om det viktigste av alt – om du befinner deg på hytta eller hjemme:
RØYKVARSLER OG SLUKKEUTSTYR!

Nedlastning:

Sjekkliste for bolig (PDF)

Sjekkliste for bolig (Word)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige står bak kampanjen Aksjon boligbrann, mens representanter fra brann-/feiervesen og det lokale elektrisitetstilsyn over hele landet står for den praktiske gjennomføringen.

Røykvarslerens dag 1. desember er startskuddet for Aksjon boligbrann, hvor 40 000
norske hjem får tilbud om en gratis og uforpliktende sjekk av brann- og elsikkerheten
fra 5. til 7. desember. Årets kampanje er den fjerde i rekken og i løpet av de tre første
har over 100 000 husstander over hele landet fått besøk fra aksjonen.

Statistikk viser at hele 25 prosent av de omkomne i boligbranner de fem siste årene ikke
hadde røykvarsler eller at den ikke fungerte.
- Dette er urovekkende tall. Hadde disse boligene vært utstyrt med røykvarslere, ville
trolig flere liv vært spart. Røykvarslere redder minst 10-20 liv hvert år i Norge, sier Suhrke.



Montering av røykvarslere
Alle boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler eller et FG-godkjent brannalarmanlegg.
Det er eieren av boligen som har ansvar for å skaffe og montere røykvarsler, mens brukeren
av boligen har ansvar for test, vedlikehold og bytte av batteri.
Det anbefales minst en røykvarsler i hver etasje. Dersom boligen din er stor eller består av
flere etasjer, bør du ha flere røykvarslere. Røykvarslerne bør være koblet sammen slik at de varsler samtidig, det finnes egne varslere beregnet for dette. Sammenkoblingen er enkel og
du kan gjøre dette selv. Alternativt er trådløse røykvarslere en god løsning.

Plassering
Plassering av røykvarslere er svært viktig for hvor raskt de reagerer på røyk.
De skal monteres på høyeste punkt i taket og minimum 50 centimeter fra vegg.
I hus med flere etasjer bør varslerne monteres i nærheten av trappene. Varslerne bør
monteres i rømningsveiene, for eksempel i gangen, og de skal kunne høres fra alle
soverom med dørene lukket.

Vedlikehold
Røykvarslere bør testes minst en gang per måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. I tillegg til å teste røykvarsleren med testknappen, bør du med jevne mellomrom teste med røyk. Bytt batteri hvert år. De fleste røykvarslere lager korte og svake pip når batteriet begynner å bli dårlig. Da må du skifte batteri så snart som mulig.

Godkjente røykvarslere
Alle røykvarslere som selges i Norge skal være godkjente. Det innebærer at røykvarslere
skal være merket med ”DSB 235”, pluss et tre eller firesifret nummer. Godkjenningsnummeret skal være påført selve røykvarsleren. Eldre røykvarslere kan ha bokstavkoden ”DBE”.
Hvis røykvarsleren ikke har DSB- eller DBE-nummer er den enten så gammel at du bør bytte den ut, eller så er den ikke godkjent og dermed ulovlig solgt i Norge.

Røykvarslerne finnes i to hovedtyper: optiske og ioniske. Førstnevnte varsler raskest
ved ulmebrann, mens ioniske reagerer kjappest på åpen ild. Er du usikker på om røykvarsleren din er optisk eller ionisk, kan du se etter merket for radioaktivitet. Har varsleren din dette merket, er den ionisk. Du bør ha både optiske og ioniske varslere i boligen din.

En av fem norske husstander har brannslukkingsapparater som er 15 år eller eldre. Gamle brannslukkere gir falsk trygghet, mener If Skadeforsikring. Ett av fire gamle brannslukkingsapparater er heller ikke kontrollert på 15 år, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for If Skadeforsikring. – Brannslukkingsapparater som ikke er kontrollert på 15 år er ikke til å stole på. Slike apparater må kontrolleres minst hvert femte år.

Og hvert tiende år skal de inn til service. Både kontroll og service skal utføres av en
fagperson som er godkjent av Rådet for vedlikehold av brannslukkingsapparater, sier sjefingeniør Runar Bache i If Skadeforsikring.

Egenkontroll
I 1991 ble det påbudt med brannslukkingsapparat eller husbrannslange i alle boliger,
også fritidsboliger som hytter, båter og campingvogner. Det er eieren av boligen
som har ansvaret for å anskaffe og montere slukkeutstyr, mens brukeren av boligen
har ansvaret for å kontrollere at utstyret er i orden.

– Mange av brannslukkingsapparatene folk kjøpte tidlig i nittiårene er nok satt bort
og glemt. Det er på høy tid med service eller utskifting av disse apparatene,
sier Runar Bache.

Norsk brannvernforening anbefaler folk å kontrollere brannslukkingsapparatene sine
en gang i kvartalet.

- Sjekk at manometerpilen står på det grønne feltet. Vend apparatet opp og ned
for å hindre at pulveret klumper seg. Holder du øret inntil beholderen, skal du kunne
høre at pulveret flytter seg. Sjekk også at plomberingen er intakt og at det ikke er
skader på apparatet, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk
brannvernforening.

Brannvernuke
18. til 24. september arrangeres Brannvernuka 2006 i regi av If Skadeforsikring,
Norsk brannvernforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.



For å se hvilken brannstasjon som har åpent i buskerud: Brannvernuka

BRANN- OG UHELLSSTATESTIKKEN 2005

BRANNER:

Bygningsbranner
Brannvesenet rykket i 2005 ut til 2766 branner i bygninger. Innrapportering viser
en økning i antall utrykninger på 4% sett i forhold til 2004. Det er registrert en
økning i antall branner i boliger, driftsbygninger, innenfor varehandel og innenfor
helse- og sosialtjenester. Det er samtidig registrert en nedgang i antall branner i
industrien, innenfor hotell- og restaurantvirksomhet og skoler.

Årsaksfordelingen til branner i bygninger viser at 14% av brannene var påsatt,
23% forårsaket av bar ild, mens elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr til
sammen forårsaket 36%.

Omkomne i brann
De siste 10 år har det i gjennomsnitt omkommet 61 personer i branner hvert år.
Tapstallene for 2005 viser at 67 personer omkom i 62 dødsbranner. Dette er 12 flere
enn i 2004. Av de omkomne i 2005 var 3 barn, 23 kvinner og 41 menn.
55 av de 67 omkom i boligbranner.

Anslått erstatning til brann
Tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon viser at de samlede utbetalingene fra
norske forsikringsselskaper for 2005 var på 3,190 milliarder kroner. Dette er en økning
på 4% sett i forhold til år 2004.

Det er viktig å legge merke til at den reviderte standarden inneholder skjerpede
krav i forbindelse med kassasjon av håndslokkere som tas ut av bruk.

Revidert utgave av NS3910 kan kjøpes her

(17.04.06.)
PÅBUD OM BRANNVARSLING I DRIFTSBYGNINGER MED STORFE

Det er allerede innført påbud for fjærfedrift. Nå er det også kommet for storfe
og småfe.


Innen 01.01.2007 må alle driftsbygninger med flere enn 30 storfe eller småfe
installere brannalarmsystem.

Situasjonen nå
For fjørfehold trådte kravene om brannvarsling i kraft fra 1. januar 2004.
Næringen har vært flinke til å imøtekomme kravene og er godt à jour.

Nytt av året er forskrift om velferd for hest. Dette er en forskrift som gjelder for
alt hold av hest og gjelder for driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 hester.
Siste frist for å ha dette på plass er 1. januar 2007.

For driftsbygninger med flere enn 30 storfe stilles det også krav om
brannvarslingsanlegg. Dette vil også trå i kraft fra 1. januar 2007.
Når det gjelder Forskrift om velferd for småfe er det også hjemlet krav om
brannvarslingsanlegg fra samme dato, altså 1. januar 2007. Dette er ikke gjeldende
for småfehold under 30 vinterfôrede dyr, eller når det åpenbart er unødvendig.

For svin er det enda ikke satt krav, men det vil sannsynligvis tas med i neste
revisjon av forskriften. Dette vil antagelig skje i løpet av 2005.

Hvordan virker brannalarmanlegget?
Idriftsbygninger er det et vanskelig miljø. Mye støv, fuktighet og ammoniakkgasser.
Vanlige røykdetektorer vil feile i et slikt miljø etter kort tid. Vi har derfor utviklet et
aspirasjonssystem som håndterer dette miljøet.

Vi leverer systemer for kabel og trådløse løsninger mellom bygninger og komponenter.

Hvilke muligheter har anlegget?
Brannalarmanlegget har funksjoner langt ut over det å varsle brann. Det er mulig å
kople til styring av vifter, foranlegg, temperatur og lignende. I tillegg kan vi levere
innbruddsvarsling der det er ønskelig.

Finansiering?
De fleste forsikringsselskapene gir gode rabatter når man installerer brannvarslings-
anlegg på gården. Men installasjon av et slikt anlegg kan være en stor investering.
Vi kan derfor tilby gunstig finansiering gjennom en leieavtale.

Serviceavtale?
Forsikringsselskapene pålegger årlig service av aspirasjonsanlegget. Dette gjøres av
elektroinstallatører som samtidig kan tilby internkontroll.

Hva koster et brannalarmanlegg?
Prisen på et brannalarmanlegg for landbruket vil variere etter størrelse og utforming.
Det er for eksempel mulig å sikre bare driftsbygningen. Men dette vil selvfølgelig
også redusere rabatten på premien du får fra forsikringsselskapet.

Ta kontakt for tilbud her